Sveisetabeller for plast
Velg metode, materiale, diameter og godsstykkelse, så vises den relevante sveisetabellen. Tabellen kan leses direkte her eller skrives ut som et arbeidsdokument på sveiseplassen.
Alle verdier på nettstedet er retningsgivende. Maskinprodusentens og rør- eller delprodusentens anvisninger gjelder alltid, og skjøter må utføres av opplært personell i henhold til gjeldende standarder (f.eks. DVS 2207). Holm & Holm fraskriver seg ethvert ansvar for skjøter utført på grunnlag av tabellene her.
Protokollfelter til seddelen (valgfritt)
Fyll kun ut det du vil ha med på den utskrevne seddelen. Feltene skifter etter den valgte metoden, og tomme felt skrives ut som tomme linjer, slik at de kan fylles ut for hånd på plassen.
Speilsveising, PE (PE80/PE100), Ø110 mm
Valgt: Ø110 mm · SDR 11 · veggtykkelse ca. 10,0 mm · standard: DVS 2207-1
Prosedyre for Ø110 mm · SDR 11 · e 10,0 mm
- P1 · t1: Forvarming med angitt trykk - rørendene presses mot speilet, inntil vulsten er ca. 1,5 mm høy Sveisetrykk: 471 N.
- P2 · t2: Varmetid med avlastet trykk: 100 sek (1:40) · 10 x e - trykket er senket, slik at varmen kan trenge inn i rørveggen uten å presse smeltet materiale ut
- t3: Omstillingstid - tiden fra speilet er fjernet og rørendene avlastes, til rørendene igjen er i kontakt. Må maksimalt være <8 sek - og skal helst være så raskt som mulig, da overflaten ellers avkjøles og skjøten svekkes.
- t4: Trykkoppbygging - sveisetrykket bygges jevnt opp igjen til P3, uten at smeltet materiale presses ut. Må maksimalt ta <8 sek.
- P3 · t5: Sveise- og kjøletid under trykk - rørendene holdes sammen med P3-trykk, inntil skjøten er avkjølt: >570 sek (9:30) Sveisetrykk: 471 N.
- Slepetrykket P0 (det trykket som akkurat kan flytte maskinens bakke og røret; måles ved hver skjøt) legges til alle trykkinnstillinger. Diagrammet er skjematisk og ikke i målestokk.
Hvor stort må P2 være? P2 er anleggstrykket under oppvarmingen og skal kun være stort nok til å holde rørendene sikkert mot speilet. Derfor er P2 ikke ett fast tall: DVS 2207-1-tabellene angir en verdi som avhenger av maskin, diameter og godsstykkelse (ofte rundt 1 bar på manometeret, mer ved store godsstykkelser), mens ISO 21307 beskriver P2 som det trykket som nettopp holder kontakten med speilet. Bruk verdien fra maskinens egen tabell, og husk at slepetrykket P0 legges til etter maskinens trykkarakteristikk. Blir P2 for høyt, presses smeltet materiale ut, og vulsten blir for stor.
Beregningsgrunnlag: endeareal A = 3,142 mm² (Ø110 mm, e 10,0 mm). Sveisekraften er P1/P3-trykket x arealet (0.15 N/mm²). Arealet er ringflaten etter DVS 2207-1 (A = PI x s x (d - s)), som er identisk med PI/4 x (D2 - (D - 2e)2).
- Spenn fast rørene: spenn rør opp i maskinens spennbakker - utheng = godsstykkelse + 1 cm, rundet opp til nærmeste hele cm, dvs. ca. 2 cm for den valgte godsstykkelsen (10,0 mm).
- Klargjør endene: fjern smuss og fett, planhøvle begge rørender, kontroller planhet og ovalitet.
- Kontroller og noter motstandstrykket (drag pressure) - slepetrykket (P0) kan tastes inn ovenfor og legges til sveisetrykket.
- Still inn maskinen: Sveisekraft P1/P3 471 N ved valgt dimensjon. Speiltemperatur: 200-220 °C. Det beregnete sveisetrykket kan kontrolleres opp mot trykkarakteristikken som ble levert med maskinen ved siste kalibrering.
- Anlegg (t1): før rørendene mot speilet med oppvarmingstrykket P2, inntil vulsten er ca. 1,5 mm høy. t1 er ikke en fast tid - vulstmålet avgjør når det er varmet nok gjennom. Vulstmålet er et cirka-tall - det er opp til deg å vurdere når vulsten har riktig bredde.
- Oppvarming (t2): 100 sek (1:40) · 10 x e ved redusert trykk (anlegg), slik at varmen trenger inn i rørveggen uten å presse smeltet materiale ut.
- Omstilling: fjern speilet og lukk maskinen sammen med innstilt trykk. Omstillingstiden er tiden fra trykket avlastes til rørendene igjen er i kontakt - maks. 8 sek og helst så raskt som mulig, da rørendene ellers avkjøles og skjøten svekkes.
- Sveise- og avkjølingstid: minst 570 sek (9:30) - tidligste tidspunkt hvor trykket må avlastes. La deretter skjøten kjøle videre før spennbakkene løsnes, og legg aldri prøvetrykk på en varm skjøt.
Under +5 °C omgivelsestemperatur krever DVS 2207-1 beskyttelse mot været, jevn rørtemperatur og prøvesveising; det finnes ingen generell numerisk justering av tidene.
Slik er kjøletiden beregnet: DVS 2207-1 angir kjøletiden som et bånd pr. godsstykkelse (f.eks. 15,5-24 min for e 12-19 mm). Vi viser båndets nederste verdi, altså den korteste tiden og dermed det tidligste tidspunktet hvor maskinen må avlastes. Andre tabeller angir ofte én verdi midt i eller over båndet, og derfor kan de vise f.eks. 17-19 min for samme rør. Etter trykkavlastning skal skjøten kjøle videre til omgivelsestemperatur før den løftes, belastes eller trykkprøves. Velges ISO 21307 (lavtrykksprosedyre), beregnes tiden som e + 3 min for e under 18 mm og justeres ca. 1 % pr. °C fra +20 °C.
Merk: På maskiner med WeldControl og CNC veileder maskinen deg gjennom disse trinnene, og avhengig av type setter den trykk og temperatur for deg basert på de valgte parametrene.
Verdien gjelder for det valgte røret ((PE (PE80/PE100), Ø110 mm, SDR 11, e 10,0 mm). Maskinens og rørprodusentens anvisninger gjelder alltid. Utskriften med utskriftsknappen kan brukes som et arbeidsdokument på anleggsplassen.
Visuell kontroll etter sveising: vulstbredde
For Ø 110 mm med godsstykkelse 10 mm, avleses (minimum godsstykkelse 9 mm) en tillatt vulstbredde V på 8-11 mm, målt utvendig på røret etter fullført avkjølingstid.
| Min. godsstykkelse på røret (mm) | Tillatt vulstbredde V (mm) |
|---|---|
| 2 | 3-5 |
| 3 | 4-6 |
| 4 | 4-7 |
| 5 | 5-8 |
| 6 | 6-9 |
| 8 | 7-10 |
| 9 | 8-11 |
| 11 | 9-12 |
| 13 | 10-14 |
| 16 | 11-15 |
| 18 | 12-16 |
| 19 | 12-18 |
| 22 | 13-18 |
| 24 | 14-19 |
| 27 | 15-20 |
| 30 | 16-21 |
| 34 | 17-22 |
| 40 | 18-23 |
| 45 | 20-25 |
| 50 | 22-27 |
| 55 | 24-30 |
| 60 | 26-32 |
| 65 | 28-36 |
Skjemaet avleses som minimums godstykkelse: gå opp i skjemaet til nærmeste tabellverdi som er lik med eller under den målte godstykkelsen – f.eks. gir en målt godstykkelse på 10 mm raden 9 mm og dermed en tillatt vulstbredde på 8–11 mm. Ved bruk av formstykker (og rør mot formstykke) utvides toleransen med +/- 1 mm. Kilde: Holm & Holm, "Vulstbredde ved stuksvejsning" (holm-holm.dk).
Vurder sveisen visuelt: begge sveisevulstene må være jevne, like brede og symmetriske hele veien rundt, og V-sporet mellom vulstene må ligge over sveisens ytre overflate langs hele omkretsen. Et innsnitt som når inn i selve rørveggen, er tegn på for høyt sveisetrykk. Misfarging (brun/gulnet vulst) er tegn på for høy plate- eller speiltemperatur eller for lang oppvarming.
Din rad i tabellen
| Godstykkelse e (mm) | Varmeelement (°C) | Vulststørrelse ca. (mm) | Oppvarmingseffekt / utjevningstid (s) | Omstilling maks. (s) | Trykkoppbygging maks. (s) | Kjøling min. (min) | Sveisekraft P1/P3 ca. (N) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 10,0 mm | 200-220 | 1,5 | 70 sek (1:10) - 120 sek (2:00) | 6-8 | 6-8 | 9,5-15,5 | 471 |
Godsstykkelsen 10,0 mm ligger i tabellområdet 7-12 mm. Hele tabellen vises nedenfor.
| Godstykkelse e (mm) | Varmeelement (°C) | Vulststørrelse ca. (mm) | Oppvarmingseffekt / utjevningstid (s) | Omstilling maks. (s) | Trykkoppbygging maks. (s) | Kjøling min. (min) | Sveisekraft P1/P3 ca. (N) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| opptil4.5 | 200-220 | 0,5 | opptil 45 | 5 | 5 | 6,5 | 114 |
| 4.5-7 | 200-220 | 1,0 | 45 sek - 70 sek (1:10) | 5-6 | 5-6 | 6,5-9,5 | 282 |
| 7-12 | 200-220 | 1,5 | 70 sek (1:10) - 120 sek (2:00) | 6-8 | 6-8 | 9,5-15,5 | 450 |
| 12-19 | 200-220 | 2,0 | 120 sek (2:00) - 190 sek (3:10) | 8-10 | 8-11 | 15,5-24 | 690 |
| 19-26 | 200-220 | 2,5 | 190 sek (3:10) - 260 sek (4:20) | 10-12 | 11-14 | 24-32 | 928 |
| 26-37 | 200-220 | 3,0 | 260 sek (4:20) - 370 sek (6:10) | 12-16 | 14-19 | 32-45 | 1,165 |
| 37-50 | 200-220 | 3,5 | 370 sek (6:10) - 500 sek (8:20) | 16-20 | 19-25 | 45-61 | 1,363 |
| 50-70 | 200-220 | 4,0 | 500 sek (8:20) - 700 sek (11:40) | 20-25 | 25-35 | 61-85 | 0 |
| 70-90 | 220 +/- 10 | 4,5 | 700 sek (11:40) - 900 sek (15:00) | 25-30 | 35 | 85-109 | 0 |
| 90-110 | 220 +/- 10 | 5,0 | 900 sek (15:00) - 1.100 sek (18:20) | 30-35 | 35 | 109-133 | 0 |
| 110-130 | 220 +/- 10 | 5,5 | 1.100 sek (18:20) - 1.300 sek (21:40) | maks. 35 | 35 | 133-157 | 0 |
Trykk: vulstoppbygging og sammenføyning P1/P3 = 0,15 +/- 0,01 N/mm2, oppvarming P2 = 0,01 N/mm2. Kilde: NTG Plastik, PE100 Butt Fusion Field Guide (DVS 2207-1). Vegg over 30 mm / Ø over 630: se tilleggsbladet DVS 2207-1 Beiblatt 2 (220 +/- 10 °C, temperaturkontroll på 8 punkter). Sveisekraften er beregnet som P1/P3-trykket ganget med rørets ringflate (A = PI/4 x (D2 - (D - 2e)2)), noe som er samme flate som DVS 2207-1s A = PI x s x (d - s), med den valgte diameteren og midten av området; omregn til manometertrykk etter maskinens trykkarakteristikk. Ringflaten er den korrekte flaten: regner man i stedet PI x D x e (utvendig omkrets), blir kraften ca. 10 % for høy - for Ø160 SDR 11 gir det 1.101 N mot 1.000 N ved 0,15 N/mm2. Intervallene er standardens egne verdier: oppvarmingstiden er 10 x e (godsstykkelse i mm) i sekunder, slik at intervallet gjelder for hele radens godsstykkelsesbånd. Det nøyaktige tallet for den valgte godsstykkelsen finnes i oppskriften og i "Din rad i tabellen" ovenfor..
Hvorfor avviker tallene fra andre tabeller? Tabellen viser DVS-standardens bånd (f.eks. oppvarming 120-190 sek for godsstykkelse 12-19 mm), mens maskin- og leverandørtabeller ofte angir én verdi for nettopp deres maskin (f.eks. 146 sek oppvarming og 17-24 min kjøling for Ø160 SDR 11). Kjøletiden vises som båndets laveste verdi, fordi det er det tidligste tidspunktet maskinen må avlastes. Sveisekraften beregnes på den faktiske ringflaten A = PI/4 x (D2 - (D-2e)2), som er identisk med DVS 2207-1s A = PI x s x (d - s); regner man PI x D x e, blir kraften ca. 10 % for høy. Den valgfrie sveisevinkelen forhøyer arealet med 1/cos av snittvinkelen – det er en geometrisk beregning som DVS 2207-1 ikke angir noen formel for, så den må alltid veies mot produsentens anvisning. Slepetrykket P0 er maskinavhengig og legges til som manometertrykk. Godsstykkelsene følger Holm & Holms tabell etter EN 12201-2 / EN 1555-2:2025.
Gjeldende regler: DVS 2207-1 (stumsveising), DVS 2207-4 (ekstrudersveising), DVS 2207-3 (varmgassveising). Tabellene er veiledende; rørprodusentens anvisninger og DVS 2207-reglene gjelder alltid.
Standarder i bransjen
Plastsveising er internasjonalt regulert. De tekniske DVS-reglene og EN/ISO-standardene er det felles grunnlaget som produsentenes anvisninger og nasjonale utgaver bygger på. Hvis du ønsker sikre, dokumenterbare skjøter på tvers av merker, er sveising iht. DVS/EN/ISO alltid et godt utgangspunkt – og bruk produsentens tabell som et supplement for maskin og anlegg.
Klikk på en kort beskrivelse for å lese mer om den enkelte standard, og om det er en gjeldende standard eller et veiledende dokument.
Aktive tekniske regler (DVS)DVS 2207-serienTyske tekniske regler for sveising av termoplaster og kilden til de fleste sveisetabeller i bransjen, inkludert tabellene på denne siden.
DVS 2207-1: stusveising av PE-rør (PE80/PE100). Den fastlegger fremgangsmåten med de fire fasene, sveisetemperatur, trykk og tider, og danner grunnlaget for maskininnstillinger og dataloggføring.
DVS 2207-3 (varmgassveising) og DVS 2207-4 (ekstrusjonssveising): håndsveising med tråd og fugeveising, typisk for plater, tanker og reparasjoner.
DVS 2207-11 (PP), DVS 2207-12 (PVC-U/PVC-C) og DVS 2207-15 (PVDF): samme prinsipp for de industrielle materialene. Materialprodusentene angir DVS 2207-serien som det dokumenterte grunnlaget for sine egne sveisetabeller.
DVS 2207-14 (utgitt oktober 2026): speilsveising med bretting av PP- og PE-plater – relevant for tank- og platearbeid der emner brettes i stedet for å stusveises.
DVS 2207-reglene er tekniske regler, ikke formelle standarder, men de er toneangivende for bransjen og det henvises direkte til dem i produsentenes sveiseprosedyrer og i ISO-arbeid.
Aktive internasjonale standarderISO 12176 og ISO 21307Internasjonale standarder for utstyr og prosedyrer som gjelder på tvers av merker og land.
ISO 12176-1: utstyr og prosedyrer for stusveising av PE-trykkrør - definerer maskinens krav og prosedyretrinnene et godkjent anlegg må følge.
ISO 12176-2: elektromuffesveising - krav til deler, kontrollenheter og prosedyrer, inkludert strekkodelesing. Merk: ISO 12176-2 er under revidering (endelig utkast underveis); denne siden følger gjeldende utgave til en ny utgave blir publisert.
ISO 12176-3: utstyr for muffesveising med varmt verktøy (varmespeil og -muffer) - den internasjonale motparten til DVS 2208-1-verktøyene.
ISO 21307: stusveising av PE (amerikansk praksis) - brukes f.eks. ved grensearbeid mot amerikanske prosjektspesifikasjoner. ASTM F2620 er den tilsvarende amerikanske prosedyreretningslinjen som amerikanske rørprodusenter vanligvis henviser til.
Hvis den internasjonale standarden brukes som grunnlag, kan dokumentasjonen gjenbrukes på tvers av land og maskinmerker, uten å være låst til én enkelt produsents oppsett.
Aktive europeiske standarder (EN) med danske utgaverDS/EN 12201 og DS/EN 1555Produktstandardene for PE-trykkrør for vann og gass. DS-versjonen er den danske utgaven av EN-standarden.
EN 12201: PE-trykkrørsystemer for vannforsyning; EN 1555: det samme for gass. Fittings følger del 3 i serien, og el-muffefittings er dekket her. EN 12201-serien ble utgitt i en ny utgave i 2024 (EN 12201:2024), som erstatter forrige utgave – kravene til sveising og parametere er uendret for PE80/PE100.
Gassrør: EN 1555-2:2025 (rør - materiale, dimensjoner, godstykkelser og toleranser) erstatter EN 1555-2:2021, som er trukket tilbake. Den nye utgaven endrer ikke sveiseparameterne for PE80/PE100, men godstykkelser og toleranser må leses i 2025-utgaven. Den internasjonale motparten er ISO 4437-2:2026, som erstatter ISO 4437-2:2024.
DS/EN-utgaven er den nasjonale danske adopsjonen av EN-standardens innhold: innholdet er identisk, bare forordet og språket er dansk.
Rør med DS/EN-merking kan sveises i henhold til DVS 2207-1 / ISO 12176-1 uten ny testing av parameterne, så lenge materialet er PE80/PE100.
Aktiv teknisk regel (DVS)DVS 2208Bruk, kontroll og kalibrering av maskiner for speilsveising.
Beskriver hvordan stusveismaskiner (speil- og sledemaskiner) betjenes, kontrolleres og kalibreres, inkludert temperaturmåling på varmeelementet.
DVS 2208-1 definerer mål og typer for varmeverktøy til muffe-/dornsveising: Typ A til alminnelige rørender og Typ B til maskinelt kalibrerte rørender - kravet om Typ B er dokumentert i produsentenes verktøydokumentasjon, og verktøyet fås i begge typer.
Dokumenterte sammenføyninger krever maskiner som er kontrollert og kalibrert i henhold til DVS 2208; moderne styreenheter lagrer parametrene automatisk og kan levere en sveiseprotokoll.
Aktivt sertifiserings- og attestskjema (INSTA)INSTA-CERT (kalibrering og verifisering)Internordisk attestskjema for periodisk verifisering og kalibrering av stuksveisemaskiner.
INSTA-CERT er et internordisk attestprogram for periodisk verifisering og kalibrering av stuksveisemaskiner. Maskinen verifiseres typisk hver 12. måned av en fabrikantgodkjent og akkreditert kalibreringspartner, og attesten kan fremlegges ved tilsyn.
Krever anleggseieren attesten, skal den leveres. Dokumentasjon på kalibrering etter ISO 12176-1 eller DVS 2208 er det vanlige grunnlaget i de fleste prosjekter.
Aktive europeiske standarder (EN) med danske utgaverDS/EN 13244 og DS/EN 12666Produktstandardene for PE-rør for avløp, spillvann og andre trykkløse formål.
EN 13244: PE-rør for avløp, spillvann og trykkfrie avløpssystemer; EN 12666: PE-rørsystemer for trykkløst avløp og spillvann. De danske DS/EN-utgavene er de nasjonale adopsjonene.
Avløps- og kloakkrør i PE sveises med de samme metodene og samme DVS 2207-1-tabellgrunnlag som trykkrør; rørleverandørene angir EN-standardene sammen med DVS-baserte sveiseinstruksjoner.
Merk at veggtykkelser og SDR-område for avløpsrør kan avvike fra trykkrør: sjekk alltid rørets egen standardmerking før du bruker verdier fra trykkrørtabellene.
Aktive prøvingsstandarderPrøving av skjøter: ISO 13953, ISO 13954 og EN 12814Mekaniske prøvingsstandarder for dokumentasjon av skjøtenes kvalitet.
ISO 13953: strekktesting av stusveisede PE-skjøter; ISO 13954: skrelltesting av elektromuffesveisede og stusveisede skjøter.
EN 12814-serien: strekktesting av sveisede termoplastforbindelser generelt – brukes også til varmlufts- og ekstrusjonssveiser og til godkjenningsprøving i industrien.
Uavhengige laboratorier og rørprodusenter bruker disse prøvingene til typegodkjenning og kvalitetskontroll; hvis det er tvil om en sveis er utført korrekt, er prøving i henhold til disse standardene det dokumenterbare beviset.
Aktive tekniske reglementer (DVGW, Tyskland)DVGW W 400-2 og DVGW-regleneTyske gass-/vannregler for utførelse og prøving av sveiser – siteres ofte i leverandøranvisninger ved siden av DVS.
DVGW W 400-2 og G 400-2 beskriver utførelse av plastsveisinger og trykkprøvinger på vann- og gassledninger; det henvises direkte til reglene i for eksempel avklemmings- og trykkprøvingsprosedyrer.
DVGW-arbeidsblader krever dokumentert personellkvalifisering og kalibrert utstyr, og de spesifiserer trykkprøvingsprosedyren som mange danske entreprenører fører videre i sine spesifikasjoner.
Aktiv nasjonal standard (NEN)NEN 3650 (Nederland)Nederlandsk standard for rørledningssystemer for gass og vann - stiller supplerende krav til utførelse, prøving og dokumentasjon utover EN-standardene.
NEN 3650 er den nasjonale standarden for rørledninger for gass og vann i Nederland og består av en rekke deler som blant annet omfatter PE-rørledningers anlegg, sveising, prøving og drift.
En NEN-EN 12201 er innholdsmessig identisk med EN 12201; de skjerpede kravene kommer fra selve NEN 3650, som nederlandske oppdragsgivere typisk skriver direkte inn i kontraktene sammen med krav om sveiseprosedyrer, personellkvalifikasjon og prøvetrykk.
Aktiv svensk praksisregel (Svensk Byggtjänst)Anläggnings AMA (Sverige)Svensk beskrivelses- og praksisverk for anleggsarbeider - fastlegger krav til kvalifikasjon, dokumentasjon og kontroll ved f.eks. PE-sveising i svenske anbud.
Anläggnings AMA (aktuell utgave Anläggning 23) er ikke en sveisestandard, men det generelle bransjeverket som svenske oppdragsgivere i praksis spesifiserer sine ytelser etter - herunder krav til sveising, prøving, logging og dokumentasjon på PE-rørledninger.
Svenske prosjekter peker typisk på SS-EN-standardene for rør og fittings kombinert med Anläggnings AMA for utførelsen, slik at sveisingen utføres etter DVS 2207-1/ISO 12176 som ellers.
Aktive nasjonale adopsjoner av EN-standardeneSS-EN, NS-EN, SFS-EN og UNI EN (nasjonale EN-adopsjoner)Svenske, norske, finske og italienske utgaver av de europeiske standardene - innholdet er identisk med EN, kun språk og forord er nasjonalisert.
SS-EN (Sverige), NS-EN (Norge), SFS-EN (Finland) og UNI EN (Italia) er de nasjonale adopsjonene av EN 12201, EN 1555 og EN 13244 - på samme måte som DS/EN i Danmark.
Prefikset endrer ikke kravene: en rør- eller fittingsskjøt som er sveist etter DVS 2207-1/ISO 12176-1, oppfyller kravene i alle utgavene, så lenge materialet er PE80/PE100. Nasjonale tilleggsregler (f.eks. Anläggnings AMA i Sverige) kan likevel stille supplerende krav til utførelse og dokumentasjon.
Aktiv teknisk regel (DVS)DVS 2205 (tanker og apparater)Grunnlaget for sveising i tank-, beholder- og apparatbygging i termoplaster.
DVS 2205 omfatter materialer og dimensjonering av beholdere og apparater i termoplast; ekstruderings- og varmgassveising av plater og tanker dokumenteres typisk mot dette grunnlaget sammen med DVS 2207-3/-4.
Ekstruderprodusentene anviser parametere etter DVS 2207-4 og henviser til industriapplikasjoner, hvor DVS 2205 definerer kravene til sammenføyningene.
Gjeldende EU-direktiv (lov, ikke en standard)2006/42/EF (maskindirektivet)EU-maskindirektivet: krav til maskinsikkerhet, CE-merking og samsvarserklæring – gjelder også for stusveise- og elektromuffesveisemaskiner.
Maskindirektivet 2006/42/EF er bindende lovgivning, ikke en standard: En maskin kan først selges og tas i bruk i EU når den oppfyller de vesentlige kravene i vedlegg I, er CE-merket og leveres med samsvarserklæring og bruksanvisning på brukers språk.
Den dekker også plastsveisemaskiner: stusveismaskiner, el-muffesveiseapparater, ekstrudere og varmluftsverktøy må ha dokumenterte risikovurderinger og vernetiltak.
Merk: Maskindirektivet erstattes av Maskinforordningen (EU) 2023/1230, som gjelder fra 20. januar 2027 – kravene videreføres i stor grad, men utstyr dokumenteres i henhold til forordningen fra dette tidspunktet.
Harmoniserte standarder (f.eks. EN 60204-1 for el-utstyr på maskiner) brukes som praktisk nøkkel til å oppfylle direktivets krav – direktivet sier "hva", standardene sier "hvordan".
Praksis basert på ISO 12176 og DVS 2207-1Sporbarhet og ISO-kompatibel dataloggingISO-kompatibel sporbarhet: hver sveis dokumenteres med maskin, parametere, operatør og dato i et definert dataformat.
ISO 12176-1 og -2 definerer dataposter for speilsveising og elektrofusjon, og DVS 2207-1 krever at parametrene registreres. "ISO-kompatibel" sporbarhet betyr at sveiseloggen følger disse definerte feltene – ikke produsentens lukkede format.
En fullstendig sveiseprotokoll inneholder vanligvis maskin- og verktøy-ID, rørdata (materiale, dimensjon, SDR), målparametere (temperatur, trykk, tider) samt resultater per fase, operatør og tidsstempel.
Formatet gjør protokollene lesbare på tvers av maskinmerker: filer fra én styreenhet kan importeres og kvalitetsvurderes med annen programvare, og hele rørstrekket kan dokumenteres under ett.
Ved grave- og anleggsarbeid er sporbarhet ofte et krav fra oppdragsgiveren; sveiselogger i ISO/DVS-format er dokumentasjon som kan verifiseres uavhengig av maskinprodusenten.
ISO 12176-serien har også en del om koding og sporbarhet (ISO 12176-4). Kontroller delenummer og utgave i standardkatalogen før det henvises til den i en kontrakt.
Aktive regler og standarder for personellkvalifikasjonDVS 2212-1 og EN 13067 (sveiserkvalifikasjon)Dokumentasjon på at den enkelte sveiser er utdannet og prøvd i nettopp den metoden det sveises med.
DVS 2212-1: utdanning og prøving av plastsveisere. Sveiseren prøves i de metodene som utføres i praksis, og kvalifikasjonen må fornyes med faste mellemrom.
EN 13067: europeisk standard for kvalifikasjon av personell som sveiser termoplast. Brukes når entreprenøren skal dokumentere sveisere på prosjekter utenfor Tyskland og Danmark.
I praksis etterspør anleggsgivere både maskinkalibrering (ISO 12176-1/DVS 2208) og sveiserkvalifikasjon. Journalen bør derfor kunne vise hvem som utførte skjøten, og hvilken kvalifikasjon personen hadde.
Aktive internasjonale produktstandarderISO 4427 og ISO 4437Internasjonale standarder for PE-trykkrør for vann og gass - de globale parallellene til EN 12201 og EN 1555.
ISO 4427 dekker PE-rørledningssystemer for vannforsyning, ISO 4437 det samme for gass. Delene omfatter rør, deler (fittings) og systemets egnethet. ISO 4437-2:2026 (rør) er utgitt i oktober 2026 og erstatter ISO 4437-2:2024.
Standardene brukes i prosjekter utenfor EU og i leverandørkjeder hvor rør og fittings kommer fra flere land.
Sveiseparametrene endrer seg ikke: PE80/PE100 sveises fortsatt etter DVS 2207-1 eller ISO 12176-1/ISO 21307, mens ISO 4427/ISO 4437 fastlegger hva røret skal tåle.
Aktive internasjonale standarderISO 9080, ISO 12162 og ISO 1167 (materialklassifisering)Grunnlaget for at et rør heter PE 80 eller PE 100: langtidsholdbarhet, klassifisering og trykkprøving.
ISO 9080: ekstrapolasjon av langtidsdata for rør, slik at holdbarheten kan bestemmes utover den målte perioden.
ISO 12162: klassifisering av termoplastmaterialer ut fra MRS (minimum required strength). PE 100 betyr MRS 10 MPa, PE 80 betyr MRS 8 MPa.
ISO 1167: prøving med internt trykk, som dokumenterer at rør og skjøter holder det beregnede trykket over tid. Det er disse dataene SDR- og PN-betegnelsene bygger på.
Brukes når en kunde spør hvorfor PE 100 kan belastes mer enn PE 80 ved samme veggtykkelse.
Aktive europeiske standarder (EN)EN 12201-5 og EN 1555-5 (systemets egnethet)Dokumentasjon på det samlede systemet – ikke bare den enkelte skjøten.
Del 5 i seriene beskriver systemets egnethet (fitness for purpose): hvordan rør, fittings, skjøter og drift dokumenteres samlet for vannsystemer (EN 12201-5) og gassystemer (EN 1555-5).
For den utførende betyr det at sveisejournal, prøvetrykk og kalibrering henger sammen som én dokumentasjon – ikke som løsrevne bilag.
Aktiv teknisk regel (DVS)DVS 2202-1 (bedømmelse av sveisede samlinger)Materialgrunnlaget for bedømmelsen: hvilke feil i og omkring sveisefugen som er akseptable, og hvilke som krever omsveising.
DVS 2202-1 beskriver ufullstendigheter i sveisede skjøter i termoplast og er den felles referanserammen for hvordan en ferdig skjøt vurderes: fugegeometri og sveisevoll, forskyvning og vinkelfeil, porer og inneslutninger, bindefeil samt overflatefeil i og ved fugen.
Regelen brukes som feilkatalog på anleggsplassen: den hjelper til med å skille mellom kosmetiske forhold som ikke påvirker styrken, og feil som betyr at skjøten må skjæres ut og sveises om på nytt.
DVS 2202-1 er bedømmelsen - ikke prøvingsmetoden. Ved tvil suppleres den med destruktiv prøving i henhold til DVS 2203-serien eller ISO 13953/13954/13955, og med trykkprøving av den ferdige ledningen.
Brukes når en skjøt skal godkjennes eller avvises med henvisning til en regel fremfor en magefølelse, f.eks. ved mottakskontroll eller når byggherren krever dokumentert bedømmelse.
Kontroller utgave og delnummer i standardkatalogen før det henvises til regelen i en kontrakt - DVS-serien oppdateres løpende.
Aktiv teknisk regel (DVS)DVS 2203 (prøving av sveisede samlinger)Prøvingsgrunnlaget: strekk-, bøye- og avskallingsprøving av sveisede samlinger, brukt til prosedyreprøving og kontroll.
DVS 2203-serien beskriver mekaniske prøvinger av sveisede skjøter i termoplast. Prøvene viser om skjøten har den forventede styrken og en seig oppførsel fremfor en sprø bruddflate.
Strekkprøving viser bruddstyrke og bruddflate; bømeprøving viser om det er bindefeil eller sprøte soner i fugen; avskallingsprøving brukes spesielt på elektromuffeforbindelser og på tynne emner.
Prøvingen brukes to steder i praksis: som prosedyreprøving når en sveiseprosedyre eller en ny maskin skal godkjennes, og som stikkprøve-/mottakskontroll på det ferdige arbeidet, der det skjæres ut en prøve eller sveises en referenceskjøt.
Resultatet dokumenteres sammen med sveisejournalen: parametere, prøvingstype, bruddflate og bedømmelse. Journalen viser hva som ble sveist, prøvingen viser hva skjøten holder til.
Prøvingen endrer ikke sveiseparameterne - den kontrollerer dem. Parameterne kommer fortsatt fra DVS 2207-serien eller produsentens tabell.
Aktive prøvingsstandarderISO 13955 og ISO 13956 (supplerende prøvinger)Flere prøvingstyper til dokumentasjon av skjøter, utover ISO 13953 og ISO 13954.
ISO 13955: bøyeprøving av sveiste PE-skjøter, som viser om skjøten har en jevn overgang uten sprø soner.
ISO 13956: prøving av sveiste termoplastskjøter, som supplerer de øvrige prøvene når et prosjekt krever flere dokumentasjonsformer.
Kontroller alltid betegnelse og utgave i standardkatalogen, da serien oppdateres fortløpende.
Aktiv europeisk standard (EN)EN 1610 (prøving av avløpsledninger)Prøving av trykkløse avløps- og kloakkledninger når skjøtene er utført.
EN 1610 beskriver prøving av avløpsledninger med vann eller luft før ledningen tas i bruk, og supplerer DS/EN 805, som gjelder trykkrør til vannforsyning.
Prøvingen er anleggseierens dokumentasjon på at skjøtene er tette; resultatet bør legges sammen med sveisejournalen.
Aktive bransjekrav (Norge og Storbritannia)NORSOK M-621 og WIS 4-32-08/4-32-14 (bransjekrav)Særkrav fra offshore og britisk vannsektor når prosjektet krever det.
NORSOK M-621 stiller krav til polymerer og sveising på norske offshoreanlegg, typisk med skjerpede krav til materialvalg og dokumentasjon.
WIS 4-32-08 og WIS 4-32-14 er den britiske vannsektorens spesifikasjoner for PE-rør og sveisede skjøter; de brukes i anbud i Storbritannia ved siden av EN-standardene.
Kravene endrer ikke sveiseprosedyren, men de stiller typisk ekstra krav til prøving, sporbarhet og personell.
Ikke en standard – informativt dokumentDS/INF 70-6Et informativt veiledningsdokument fra Dansk Standard, utgjør aldri en del av standardsamlingen.
INF-publikasjoner er informative: de beskriver praksis og erfaring, men de er ikke standarder og gjelder ikke som krav.
DS/INF 70-6 er derfor ikke et dokument det skal sveises etter; det faktiske grunnlaget for stusveising av PE er DVS 2207-1 og ISO 12176-1.
Dokumentet er nevnt her fordi det figurerer i den danske debatten om kalibrering av sveisemaskiner – men statusen er veiledning, ikke en standard.
Nasjonale standarder i utvalgte land
EN-standardene er innholdsmessig like i alle EU/EØS-land, men utgis nasjonalt med et prefiks. Tabellen viser de nasjonale utgavene og utvalgte nasjonale regler i landene språklaget vårt dekker. Kontroller alltid den gjeldende nasjonale utgaven for det konkrete prosjektet.
| Land | Nasjonalt prefiks | Typiske standarder og regler |
|---|---|---|
| Danmark | DS | DS/EN 12201, DS/EN 1555, DS/EN 13244, DS/INF 70-6 |
| Tyskland | DIN | DIN EN 12201, DIN EN 1555, DVS 2207, DVGW W 400-2 og G 400-2, DVGW GW 332 |
| Sverige | SS | SS-EN 12201, SS-EN 1555, SS-EN 13244, Anläggnings AMA (praksisregel) |
| Norge | NS | NS-EN 12201, NS-EN 1555, NS-EN 13244 |
| Finland | SFS | SFS-EN 12201, SFS-EN 1555, SFS-EN 13244 |
| Nederland | NEN | NEN-EN 12201, NEN-EN 1555, NEN 3650 (rørledningssystemer for gass og vann) |
| Italia | UNI | UNI EN 12201, UNI EN 1555, UNI EN 13244 |
| Spania | UNE | UNE-EN 12201, UNE-EN 1555, UNE-EN 13244 |
| Storbritannia | BS | BS EN 12201, BS EN 1555, WIS/IGN (vannverkenes spesifikasjoner) |
| Ukraina | ДСТУ | ДСТУ EN 12201, ДСТУ EN 1555 |
Prefikset endrer ikke kravene: en SS-EN 12201 er innholdsmessig den samme EN-standarden som DS/EN 12201. Nasjonale tilleggsregler (f.eks. DVGW i Tyskland og NEN 3650 i Nederland) kan likevel stille skjerpede krav til utførelse og prøving.
Bøyeradier for PE-rør og sveising nær bend
Bøyeradiene nedenfor er veiledende minimumsverdier for kaldbøying av PE-rør uten indre trykk. Jo kaldere røret er, desto stivere blir materialet, og desto større må radien være. Rørprodusentens egne anvisninger gjelder alltid.
| Temperatur | Anbefalt minste bøyeradius (d = rørets ytre diameter) |
|---|---|
| +20 °C og varmere | ca. 20 × d |
| +10 °C | ca. 25 × d |
| 0 °C | ca. 30-50 × d |
| Under 0 °C | minst 50 × d |
Verdiene er veiledende bransjeretningslinjer, ikke standardmål. Bøy aldri en sveis mens den fortsatt avkjøles, og følg rørprodusentens tabell for den konkrete rørtypen og SDR-klassen.
Forholdsregler ved sveising i eller nær bøyde rørstrekninger
- Sveis alltid på en rett rørstrekning og hold avstanden fra bendet slik rørprodusenten anviser - typisk flere ganger rørets diameter.
- Sveis aldri på en strekning som står under bøyespenning: spenningen kan belaste skjøten mens den avkjøles.
- Rett opp noe eller bøy først når skjøten er helt avkjølt; DVS 2207-1 tillater kun lett korreksjon innenfor det tillatte bøyeradiusområdet.
- Kontroller ovaliteten etter at røret er bøyd eller rettet opp, før det elektrosveises: et ovalt rør gir feil ringavstand og en svak sveis.
Vær- og miljøforhold: regn, fukt, vind og kulde
Tabellenes tider og temperaturer gjelder kun når forholdene rundt skjøten er under kontroll. DVS 2207-serien forutsetter at emner, maskin og sveisesone er beskyttet mot regn, snø, trekk og direkte sol, og at de faktiske forholdene kan dokumenteres. Grensene for omgivelsestemperatur og vind følger den gjeldende utgaven av regelen og produsentens anvisning – kan forholdene ikke bringes under kontroll, må arbeidet utsettes eller flyttes inn.
| Forhold | Virkning på skjøten | Slik beskyttes |
|---|---|---|
| Regn og piskende regn | Vann i sveisesonen fordamper i smelten og gir porer og koldtsveising – spesielt kritisk ved elektromuffesveising. | Ikke sveis i regn eller snø. Bruk telt eller overdekning, tørk rørender, deler og verktøy, og tøm ut vann fra kapperør og mufler. |
| Fukt og kondens | Kalde rør i et varmt telt eller i sol danner kondens på få minutter. Fukt på varmeelementet gir dårlig varmeoverføring. | Oppbevar rør tørt og overdekket, løft dem opp fra bakken, plugg rørendene, og la kalde emner akklimatisere seg. Tørk av like før oppvarming. |
| Blæst og trekk | Vind kjøler ned element og rørender ulikt slik at tidene ikke stemmer, og blåser støv og sand inn i smelten. | Sett opp levegg mot den dominerende vindretningen, ikke vend en åpen rørende mot vinden, og skjerm elementet når det flyttes. |
| Kulde og frost | PE blir stivere og mer sprøtt, emner er vanskeligere å runde opp, hydraulikkolje og batterier blir trege, og snø i klemmer og sveisesonel ødelegger sammenføyningen. | La maskinen varmes opp, hold emner og verktøy fri for snø og is, håndter rør forsiktig, og ikke avlast sammenføyningen før den valgte kjøletiden er utløpt. |
| Varme og direkte sollys | Et rør som ligger halvveis i solen, blir varmt på den ene siden og gir ovalitet og ulik smeltefront. | Skjerm emner og maskin mot sol, ikke plasser rør som skal sveises i solen, og flytt arbeidet hvis lufttemperaturen er over det prosedyren tillater. |
Klargjør plassen før arbeidet starter
- Velg telt eller presenning som gir både le og tørre forhold, og sørg for at vann ikke kan renne inn over bunnen. Underlaget skal være plant og bærende, slik at maskinen ikke synker eller sklir.
- Ventilasjon hører med: PVC-U avgir saltsyre og krever avsug, og en generator må aldri kjøre i et lukket telt på grunn av karbonmonoksid.
- Sikre strøm og kabelføring mot vann, og bruk arbeidsbelysning slik at vulst, smeltefront og smuss kan ses i teltet og i vinterhalvåret.
- Skriv lufttemperatur, vær og beskyttelsestiltak i protokollfeltene slik at skjøten kan dokumenteres – også hvis arbeidet ble avbrutt av vær og gjenopptatt.
Den fullstendige gjennomgangen står i artikkelen Vær- og miljøforhold: regn, fukt, vind og kulde ved plastsveising.