Termoplast: identifikasjon med branntest og sveisetemperaturer

Slik bruker du oversikten

Det finnes mer enn tjue termoplasttyper, og de oppfører seg svært forskjellig i varmen. Denne oversikten samler identifikasjon, sveisetemperaturer og egnede metoder per materiale, slik at du kan velge tilnærming før du setter i gang. Tallene er veiledende: gjeldende DVS-standard eller rørleverandørens anvisning går alltid foran.

Temperaturene er verktøy- eller massetemperaturer, ikke smeltepunkt. Med varmespeil menes overflatetemperaturen på speilet, med varmluft menes lufttemperaturen ut av dysen, og ved ekstrudering angis massetemperatur og lufttemperatur hver for seg.

For rør i PE og PP finnes de konkrete sveiseparametre i sveisetabellene, rørklasser er forklart i SDR, PN og rørklasser, og de produsentspesifikke tabellene ligger i stuksvejseparametre fra rørproducenter.

Branntest: identifikasjon i felt

En branntest er den raskeste måten å skille materialer på når merkingen er borte. Ta en liten spon med en tang, hold den i flammen i et par sekunder, og legg merke til flamme, sot, drypp og lukt. Arbeid utendørs eller med avsug, da PVC og PTFE avgir skadelige gasser.

Branntesten er en indikasjon, ikke en analyse. Ved tvil, og alltid ved sveising i trykkbærende anlegg, skal materialet bekreftes på rørmerkingen eller via leverandøren.

Sveisetemperaturer og metoder per materiale

Tabellen viser temperaturene det normalt arbeides med, og hvilke metoder som gir en brukbar skjøt. Et felt med streker betyr at metoden sjelden brukes til materialet, ikke at den er forbudt.

De tre mest brukte typene

PE (polyetylen) er standarden for vann, gass og avløp. PE100 er den vanligste rørkvaliteten i dag. PE er seigt, slagfast og tåler frost.

PP (polypropylen) tåler høyere temperaturer og mer aggressive kjemikalier enn PE, og brukes ofte i industri og overvannshåndtering.

PVDF er den kjemisk mest resistente av de vanlige typene og brukes i næringsmiddelindustri, farmasi og etsende industri. PVDF krever strengere rengjøring og temperaturkontroll ved sveising.

PE og PP: materialene du møter oftest

PE 80 stuksveises typisk ved 200-220 °C, mens PE 100 sveises ved 220 °C med kortere omstillingstid, fordi materialet er stivere og mindre tilbøyelig til å flyte. Kappehus som ProFuse avviker med 240 °C fordi beskyttelseskappen deltar i prosessen. Les mer i stuksvejsning af kapperør.

PP stuksveises ved 210 °C med et bånd på +/- 10 °C. Ved ekstrusjonssveising arbeides det med massetemperatur på rundt 220 °C og lufttemperatur på rundt 280 °C for både PE-HD og PP.

Ved elektrosveising er det delens parametre som styrer forløpet, ikke rørmaterialet. Dette er forklart i elektrofittingsvejsning.

Materialer som krever særlige forhold

POM: varmluftsveising krever nitrogen som beskyttelsesgass, fordi materialet frigir formaldehyd ved oppvarming. Arbeid med avsug og unngå å puste inn dampene.

PVC-U og PVC-C: ved sveising frigis saltsyre, som etser verktøy og er helseskadelig å puste inn. Bruk avsug på arbeidsstedet, og rengjør verktøyet etter bruk. PVC krever i tillegg spesiell oppmerksomhet på temperaturområdet, fordi materialet brytes raskt ned over ca. 200 grader.

PTFE: kan ikke massesveises som de andre termoplastene. Emner i PTFE samles mekanisk eller med IR, og ved oppvarming over ca. 300 grader frigis giftige fluorholdige damper.

PA og PC: begge absorberer fuktighet, noe som gir porer og dårlig styrke i sveisen. Tørk tråd og emner etter leverandørens anvisning før sveising. PC er i tillegg spenningsfølsom: lange sveisestrenger og rask avkjøling gir sprekker, og gløding etter sveising kan være nødvendig.

PP: overflaten må skrapes og rengjøres med sprit like før sveising. Uten denne behandlingen får du en skjøt som ser fin ut, men som ikke binder.

Match materiale og forhold

Som utgangspunkt sveises alltid samme materiale sammen: PE til PE, PP til PP. Banes materialene, blir skjøten svake eller sprekker over tid.

Vil du vite hva som kan sveises sammen – og hvor en skjøt bare er mulig med begrenset styrke – kan du prøve verktøyet hvad kan svejses sammen, der du velger to materialer og får en vurdering. Det finnes også en forklaring på forskjellen mellom PE 100 og PE 300.

Ved sveising i kulde må materialet varmebehandles og tørkes, og sveiseparametrene justeres. Leverandørenes sveiseprogrammer tar hensyn til materialetypen.

Temperatur og kjemikalieresistens

PE for daglig drift typisk opp til ca. 40 grader Celsius kontinuerlig, PP til ca. 80, PVDF til ca. 120. For etsende medier eller næringsmidler: sjekk alltid en resistenstabell (chemical resistance list) fra produsenten, eller spør rådgiveren.

De øvrige termoplasttypene, deres branntest og sveisetemperaturer er samlet i termoplast: identifikation med brandprøve og svejsetemperaturer. Rørdata med godstykkelse og vekt per SDR finnes i rørdata: godstykkelse og vekt.

Fra materialvalg til parametere

Skal du sveise to forskjellige materialer sammen, kan du sjekke kombinasjonen i verktøyet hvad kan svejses sammen. Er materialet kjent og godkjent, går du videre til rørdiameter, SDR og tabellen som hører til materialet.

For rør i PE og PP finner du tider, trykk og temperaturer i sveisetabellene. For kapperør og spesialmaterialer henviser vi til produsentens egen tabell, og de viktigste er samlet i stuksvejseparametre fra rørproducenter.

Kan et emne i PE, PP, PTFE eller POM ikke massesveises, er liming et alternativ, men materialene krever overflatebehandling. Les hvordan i limning af PE og PP.